OBS! Nå følger vi FHI sine anbefalinger om at ingen syke skal i barnehagen!

MEDISINERING I BARNEHAGEN
Medisinering av barn i barnehagens åpningstid:
Som hovedregel skal barna så langt det er mulig medisineres hjemme eller dere kommer selv innom ila dagen og gir barna medisin. I de tilfellene dette ikke er mulig kan vi ta på oss ansvaret på følgende måte:

• Alle legemidler skal leveres oss ferdig dosert (fra apotek eller fra dere foreldre). Alt må leveres ferdig merket med navn, dato, klokkeslett og navn/innhold på legemidlet.
• Vi fører logg over utleverte midler for hvert enkelt barn.

Legemiddelkort for medisinering i barnehagen kan lastes ned her. 

Barn med kroniske og akutte medisiner:
Disse medisinene skal leveres i originalforpakningen og oppbevares innelåst i barnehagen. Ved 1.gangs levering skal 1 fast ansatt/helst barnets ped.leder få intoduksjon evnt. opplæring av foreldre evnt.helsepersonell. Egne skjemaer benyttes i tilegg for denne type medisinering. 

ANBEFALINGER VED SYMPTOMER UTEN EKSAKT DIAGNOSE
Barnets allmenntilstand avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen, både utendørs og innendørs. 

FEBER
I barnehagen bruker vi øretermometer. Dette gir en mindre nøyaktig måling enn endetarmsmåling. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til barnet er feberfri. Temperatur høyere enn 37,5° om morgenen og høyere enn 38 ° på kvelden anses å være forhøyet temperatur. 

DIARÉ MED ELLER UTEN OPPKAST/BREKNINGER
Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn - 48 timer - etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Dersom det er mistanke om smitteutbrudd og flere har symptomer på diare kan dette være en faktor for at barn blir sendt hjem. Dette vil være en skjønnsvurdering som vi er flere om å beslutte. 

ØYEKATARR 
Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernshensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehagen dagen etter igangsatt behandling. 

FORKJØLELSE 
Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. 

INFLUENSALIKNENDE SYMPTOMER
Influensaliknende symptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved influensapandemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme lengre. 

HOSTE OG ANDRE LUFTVEISSYMPTOMER
Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for bl.a. kikhoste.

ØREBETENNELSE
Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. 

BRENNKOPPER 
Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling. 

HODELUS I BARNEHAGEN
Hva er lus? 
Dette gjelder ved påvist lus i barnehagen. Det er viktig at dere leser gjennom dette skrivet og følger opp undersøkelser og behandling som er beskrevet nedenfor. Dersom dere finner lus på barna deres, gi beskjed til styrer som har oversikt over epidemien. Styrer har taushetsplikt, og barnets navn opplyses ikke til andre barn eller foreldre. For at barnehagen skal bli kvitt lusene er det viktig at alle samarbeider og følger opp hjemme.

Lus har vært en plage for mennesker gjennom hele historien, og det finnes et utall av råd og meninger om hva man skal gjøre for å unngå smitte og hvordan luseepidemier skal håndteres. Rådene nedenfor følger folkehelseinstituttets anbefalinger.

Hodelus er små vingeløse insekter som lever av å suge blod av mennesker. Lusene er 2-3 mm lange, og både lus og egg kans ses uten forstørrelsesglass. En lus lever i 3-4 uker. Eggene er 0,3 – 0,8 mm og har 6 døgns utviklingstid. Larvene er 1 mm lange. Hodelushunnen må suge blod minst 2 ganger om dagen, og legger ca. 80 - 90 egg i løpet av et voksent luseliv på ca. 25 dager.

Dersom bare en person har lus vil lusene dø ut av seg selv etter en tid på grunn av innavl. Som oftest blir andre familiemedlemmer eller barn i nærmiljøet (som i barnehagen) også smittet og lusekolonien holdes i live og sprer seg.

Hvordan ser man at man er smittet av lus?
Det er ofte lettere å finne egg enn lus. Både lus og egg kan ses uten forstørrelsesglass, men er vanskelige å få øye på. Det er lettest å få øye på lus og egg i hårfestet bak ørene og i nakken, men både lus og egg kan være hvor som helst i håret ellers. Lusene beveger seg raskt i håret. Det letteste er å gre med lusekam i vått hår mens man lener seg over en hvit vask eller et hvitt håndkle. Da kan man se lusene som faller ned. Sjekk også lusekammen etter lus og egg for hvert tak. Man kan også plukke bort lus man ser underveis i kjemmingen, med fingrene.

Egg kan skilles fra flass og sand osv ved at eggene er klistret fast i håret ved roten, og sitter ganske hardt fast. (det går an å plukke dem av med lusekammen eller med fingrene). Egg som sitter mer enn 5 mm fra hårroten er tomme. Det vanlige er å finne mellom 1 og 10, men det kan finnes over 100. Uklekkete egg er gulhvite og skinnende, men tørre, papiraktige og hvite etter at de er klekket. Egg som er drept med kjemiske midler blir litt etter brunaktige. Lusene er alt fra små og nesten gjennomsiktige til litt større og brunsvarte.

Noen får også etter hvert kløe av lusene. Første gang man er smittet tar det flere måneder før man begynner å klø. Dette skyldes at kløen er en allergisk reaksjon på lusebittene, og allergiske reaksjoner som dette tar det tid å utvikle. Blir man smittet flere ganger kommer som oftest kløen raskere de neste gangene.

Dette betyr at mange smittebærere ikke klør, og eneste måten å se om man er smittet på er å undersøke hodebunnen. 

Hvordan blir man smittet?
Luseforekomsten er ofte i epidemier (for eksempel i en barnehageavdeling). Den smitter oftest ved å hoppe fra hode til hode, og sjeldnere ved å gå fra hodeplagg og klær som henger på samme knagg i samme garderobe, eller ved deling av luer eller hårbørster/kammer.

Det er liten risiko for spredning via nakkeputer, møbler m.m.. Hårlengden har ingen betydning for lusespredningen. Hygiene har heller ingenting å si, og det viser seg at økt hårvask faktisk 

Behandling av smittede personer
Vanlig hårvask fjerner ikke lus eller egg. Det er viktig at det er kun personer som man påviser lus hos som får behandling, og at man ikke behandler de som ikke er smittet. Det er et økende problem at lus er resistente mot lusemidler, og behandler man personer uten lus «for sikkerhets skyld» øker faren for resistensutvikling.

Den beste måten å bli kvitt lusene på er for det første å undersøke alle som kan ha blitt smittet, dvs alle i en barnehage, søsken og foreldre. Alle barnehageansatte må også sjekkes.

Behandlingen fås reseptfritt på apoteket. Følg bruksanvisningen nøye! Etter behandling med lusemiddel bør man en gang i uken i 4 uker gre gjennom hår med lusekam, i tillegg til å gjenta behandlingen etter ca en uke. Det er ofte noen lus overlever og disse vil da bli fjernet før de får formert seg. Dette er svært viktig å gjennomføre, slik at ikke behandlingen er bortkastet og man må utføre behandlingen gjentakende ganger, samt at det spres videre.

Tøy/sengetøy/kosebamser som er brukt de siste 1 – 2 døgn bør vaskes. Barn kan gå i barnehagen igjen dagen etter de er behandlet med lusemiddel. Lus dør raskt ved frysing (-20°C) eller oppvarming (+60°C)

Det er ikke grunnlag for å stenge en barnehage ved utbrudd av hodelus.